Værvarselet

Ettersom yr.no hadde meldt strålende vær, et par minus grader og ca 1-2 m/s vind så måtte jeg og Trond ta en tur ut for å se etter storkveita.
Men vi fant raskt ut at varselet angående vind ikke nødvendigvis trenger å stemme i Kaldfjorden selv om det kanskje stemmer i Tromsø sentrum. Selv om det bare er knappe 15-20 minutter kjøring derfra.
I Kaldfjorden og Vengsøyfjorden så blåste det ganske friskt og var ganske mye sjø, men vi bestemmte oss for at siden det var meldt lite vind så ville den sikkert spakne utover dagen. Så feil går det an å ta..
Vi stanget oss utover i delvis sidevind og vind fra akter dit vi skulle, og la oss i ro der for å fiske. Det var en liten stund det nesten så ut som det skulle spakne, men bare nesten.
Vi fikk en lange, en brosme og Trond fikk sikkert den minste ueren som var i havet før vi bestemmte oss for å flytte oss litt. Da var plutselig motoren meget lite samarbeidsvillig og putret og fjertet som om den hadde spist dårlig ertersuppe. Det var bare en ting å gjøre da, sette kursen innover mens motoren enda gikk. Å putre hjemover med dorgemotoren i motvind og kanskje 4 knop var ikke noe vi hadde veldig lyst til.
Vi stoppet ved Gjøssøya for der var det litt mindre vind og sjø for å se på motoren, jeg tømte forgasserne og sprayet hele motoren med CRC, og plutselig så virket alt som normalt igjen. Ikke godt å si om det var is i forgasserne eller elektriske som var problemet, det viktigste var at alt virket igjen.
Vi stoppet en gang til på hjemturen fordi vi fikk masse utslag på ekkoloddet og prøvde å fiske litt, men ingenting bet på. Plutselig så kommer en svær skygge sigende inn på ekkoloddet på ca 50 meters dyp, den er så tett at loddet ikke klarer å slå gjennom til bunnen og tror dermed at dette er bunnen. Jeg sveiver litt opp for å prøve å fiske gjennom skyggen, og ender opp med en sild på 51 gram...
Skyggen forsvannt så fra loddet, og ingen mer fisk. Da pakket vi sammen og dro hjem.